Rom for reallønnsvekst

I de inntektspolitiske retningslinjene til YS er det nedfelt krav om reallønnsvekst for medlemmene. Disse ble vedtatt allerede 25. februar. I slutten av juni vedtok YS’ hovedstyre et tillegg til retningslinjene, med betraktninger om den økonomiske situasjonen forårsaket av Covid 19, men uten å endre selve innholdet i dokumentet.

«Ja, det er noe å forhandle om, men det vil variere fra bedrift til bedrift.»

YS-leder Erik Kollerud uttalte følgende i slutten av juni:

– Vi ser heldigvis at utsiktene for norsk økonomi har endret seg noe de siste ukene. De omfattende finanspolitiske og pengepolitiske tiltakene som er gjennomført har virket. Ledigheten er fortsatt høy, men synker. Og fallet i den økonomiske veksten blir sannsynligvis mindre enn mange spådde for noen måneder siden.

– Vi skal selvfølgelig ha et ansvarlig lønnsoppgjør som bidrar til å få fart i økonomien og sikre arbeidsplassene. Men med positive utsikter for økonomien fremover og en såpass lav prisvekst, mener vi det er rom for reallønnsvekst i år, sa YS-leder Kollerud før sommerferien satte inn.

Frontfaget ikke bestemmende

I august kom partene i frontfaget sammen igjen til sentrale lønns- og tarifforhandlinger som var utsatt fra mars måned. Etter mekling som strakte mer enn et døgn på overtid, ble det enighet om en økonomisk ramme beregnet til 1,7 prosent som resultat.

Frontfaget er betegnelsen som brukes om den konkurranseutsatte industrien, det vil si de bedriftene som eksporterer varer og tjenester til utlandet. Det er enighet om at frontfagsoppgjøret danner en norm som påvirker de øvrige tarifforhandlingene.

– Resultatet fra frontfaget er retningsgivende for hvor den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i landet som helhet bør havne, men er ikke bestemmende for de enkelte lønnsforhandlingene lokalt. De skal som sagt tilpasses bedriftsmessige forhold.

– I Negotias tariffavtaler med lokal lønnsdannelse er det de fire kriteriene som gjelder i så måte. Disse er; bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Som sagt er det mange bedrifter som fortsatt går bra og tjener penger, og gjennom lønnsoppgjøret skal de ansatte kunne hente ut sin rettmessige andel av de verdiene som er skapt, sier Nordvang.

Digitale forberedelser

Den lange tradisjonen med regionale, fysiske lønnskonferanser måtte denne gangen vike for en digital variant. Arbeidslivsavdelingen vurderte webinar, men endte opp med å lage film. Den ligger tilgjengelig på www.negotia.no under min side. To ganger tre kvarter med info og praktiske råd tilpasset årets lokale lønnsforhandlinger. I tråd med opplegget fra tidligere år, men altså i et litt annet format. Og den som fronter det hele på lerretet er Anne Kathrine Nordvang.

«Enten bedriften er mye eller lite påvirket av koronasituasjonen, så skal det gjennomføres skikkelige forhandlinger.»

– Koronasituasjonen krever et det gjøres på denne måten i år. Dette blir en ny erfaring som vi sikkert også kan trekke viktig lærdom av. Det blir spennende å se hva de tillitsvalgte synes om den digitale løsningen. Det er jo til syvende og sist deres opplevelse som teller. Det er de som skal ut i forhandlinger med sine ledere, sier Negotia-rådgiveren.

Reelle forhandlinger

Hun understreker at det til tross for den spesielle situasjonen i år, skal gjennomføres reelle forhandlinger gjennom en like grundig prosess som vanlig.

– De tillitsvalgte bør være på vakt mot forslag om enkle løsninger fra ledelsen. Enten bedriften er mye eller lite påvirket av koronasituasjonen, så skal det gjennomføres skikkelige forhandlinger. Det er like viktig i år som alltid ellers.