Organisert arbeidsliv styrker

– Koronakrisen har gjort flere oppmerksomme på fagforeningenes innsats for å beskytte arbeidstakerne. Uten vår deltakelse, og uten solide framforhandlete avtaleverk i bunnen, er jeg sikker på at konsekvensene av krisen ville vært mye styggere for mange, sier YS-leder Erik Kollerud.

Han framholder at betydningen av de etablerte institusjonene i norsk arbeidsliv virkelig har kommet til sin rett de seneste månedene.

– Økt synlighet av arbeidsmiljølovens betydning og av trepartssamarbeidet, tror jeg er en god forklaring på at ansatte tillegger fagforeninger en større og mer positiv betydning enn før.

Høyest økning i utsatte bransjer

Den høyeste økningen kommer i de bransjene som ble hardest rammet av koronakrisen: Reiseliv, hotell, restaurant og servering, samt ansatte med kort utdanning i andre bransjer. Dette er også bransjer med lav organisasjonsgrad i utgangspunktet.

Respondentene i barometeret vurderer fagforeningene som betydelig viktigere enn i fjor, både når det gjelder lønnsutvikling, rettferdig fordeling, medbestemmelse og jobbsikkerhet.

– Det er særlig gledelig at interessen for medlemskap øker i bransjene som har lidd mest under pandemien. Dette er bransjer hvor organisasjonsgraden ofte er lav, og arbeidsvilkårene også deretter. Nå er det vårt ansvar å vise at det lønner seg å være organisert, også i det lange løp, understreker Erik Kollerud.

Fra interesse til innmelding

YS Arbeidslivsbarometer har i en årrekke målt at norske arbeidstakere generelt er veldig positive til rollen fagforeninger spiller i arbeidsliv og samfunn. Men det ligger ingen automatikk i at å være positiv til fagbevegelsen betyr at folk melder seg inn.

– En stor andel ansatte nyter godt av goder og avtaler framforhandlet av fagforeninger og deres medlemmer, uten å være medlemmer selv. Fortsatt svarer opp mot 45 prosent at de ikke ønsker å å organisere seg. Her har vi åpenbart fortsatt en jobb å gjøre, sier YS-lederen.