Kjernetid og ytre grense

En avtale om fleksibel arbeidstid kjennetegnes ved at det er bestemt en kjernetid hvor alle ansatte må være til stede på jobb. Denne kan for eksempel være i tidsrommet fra klokken 09.00 til 14.30. Videre er det fastsatt en ytre arbeidstidsgrense for oppstart og avslutning av arbeidsdagen, eksempelvis klokken 07.00 og 18.00.

– For arbeidstakeren er det en fordel at kjernetiden er kortes mulig. Det er ganske vanlig at denne går fra ni til halv tre, som for øvrig er i tråd med fleksitidsavtalen som gjelder for statlige virksomheter. Når det gjelder den ytre arbeidstidsgrensen tillater loven maksimalt 12,5 timer, men det er ikke så mange som har strukket det så langt. Vi fraråder også å utnytte lovens maksimalgrense, fordi det øker faren for at ansatte blir sittende med altfor mange plusstimer som kan være vanskelig å få brukt opp på en forsvarlig måte.

Dette sier Negotia-advokat Bjørg Anne Rynning, som har arbeidstid som spesielt ansvarsfelt i forbundet. Hun forteller at avtale om fleksibel arbeidstid er svært utbredt blant både større og mindre bedrifter hvor Negotia har medlemmer.

– Uten at vi har noen statistikk på det, vil jeg nok si at det blant Negotias medlemsgrupper er mer vanlig å ha fleksitid på jobben enn å ikke ha det. Vi organiserer i stor grad ansatte i forskjellige administrative yrker, og det er der fleksitid er mest utbredt.

Mest fordeler

Det lyder forlokkende å kunne bestemme arbeidstiden sin selv, men kreves det ikke en god porsjon disiplin fra den enkelte også? Noen dager med jobbing som kun fyller en relativt kort kjernetid fører jo fort til mange timer som må tas igjen.

– Er det en kjent problemstilling at ansatte sliter med å fylle opp timeregnskapet?

–Nei, det vil jeg ikke si på generelt grunnlag. At arbeidstid må tas igjen når man eventuelt ligger litt på etterskudd, er sjelden et problem så langt jeg har erfart. Det er heller motsatt; at ivrige arbeidstakere har plusstid i fleksitidsregnskapet som kan være vanskelig å få avspasert, sier Bjørg Anne Rynning.

Hun er tydelig på at det er flest fordeler for de ansatte at det er fleksitid på arbeidsplassen.

– Friheten den enkelte har til i større grad å legge opp arbeidsdagen sin selv, må ses på som en klar fordel. Småbarnsforeldre som både skal følge og hente barn i barnehage er én gruppe som åpenbart har nytte av denne friheten. Og andre grupper har andre behov for frihet. En annen viktig fordel er at man kan opparbeide avspaseringstid, noe som gir arbeidstakeren ytterligere fleksibilitet.

Pass på overtiden

Når det gjelder spørsmålet om hva som faktisk kan være en ulempe med å ha fleksitid, er det ett forhold Negotia-advokaten framhever som særlig viktig å være oppmerksom på. Det er at fleksitiden ikke blir en del av det som egentlig skulle vært overtid.

– Men hvordan skiller man i praksis på hva som kan gjøres innenfor fleksitidens yttergrenser og hva som skal registreres som overtid?

– Hvis du frivillig sitter lengre en dag for å kunne gå tidligere den neste, vil dette ikke være overtid. Men hvis du er nødt til å bli ferdig med arbeid, for eksempel på grunn av frister eller liknende, vil dette fort kunne defineres som overtid. En viktig pekepinn er at all overtid i utgangspunktet skal være pålagt, eller stilltiende samtykket til. Og da skal man ha overtidsbetalt allerede etter arbeid utover 7,5 timer per dag. God dialog med nærmeste leder er avgjørende i denne sammenhengen, sier Rynning.

Ikke lov å stryke plusstimer

Likevel er det ifølge Rynning ofte at ansatte har raust med plusstimer i fleksitidsregnskapet, som ikke uten videre er så lett å få tatt ut i avspasering.

– Hva gjør man med plusstimer som bare samler seg opp på fleksitidskontoen?

– Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidstakeren har tid og rom til å avspasere plusstiden, for eksempel ved fordeling av arbeidsoppgaver. Det beste er å være bevisst i forkant, slik at det underveis skilles mellom overtid og vanlig arbeid. Det bidrar til ryddighet og vil kunne hindre at det samles opp for mange timer. Og uansett skal plusstimer som er registrert i fleksitidsregnskapet aldri strykes, det har ikke bedriften lov til.

– Kan plusstimer for eksempel gjøres om til overtid, slik at det utløser etterbetaling?

– Hvis timene i realiteten er overtid, så kan man ta det opp med bedriften, gjerne via tillitsvalgte. Fleksitid skal være en ordning til beste for begge parter, og ikke inneholde elementer av utnyttelse noen av veiene, sier Bjørg Anne Rynning.

Må avtales

Negotia-advokaten minner også om at det må foreligge en avtale mellom partene på bedriften før fleksitid kan innføres.

– Fleksitid kan ikke innføres ensidig av arbeidsgiver. Det er noe som med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven må avtales mellom partene på den enkelte bedrift. Det er mulig å gjøre avtaler på individuell basis, men i et organisert arbeidsforhold er det naturlig at tillitsvalgte inngår særavtale på vegne av de ansatte.