Hjemmekontor som fast ordning

Dersom bruken av hjemmekontor er en fast ordning, kommer forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem til anvendelse. Forskriften gir både presiseringer til – og unntak fra – arbeidsmiljøloven.

Forskriften gjelder ikke for «kortvarig eller tilfeldig arbeid». Derfor kommer forskriften ikke til anvendelse der hjemmekontor anses som en del av en fleksibel arbeidstidsordning, benyttes sporadisk eller bare i en begrenset periode.

Dersom hjemmekontor skal benyttes som en fast ordning, krever forskriften at arbeidsgiver og arbeidstaker skal inngå en skriftlig avtale om hjemmearbeid i tillegg til den skriftlige arbeidsavtalen. Tilleggsavtalen skal minst omfatte opplysninger om omfanget av hjemmearbeidet, arbeidstid for hjemmearbeidet, bestemmelser om arbeidstakers tilgjengelighet, varighet på avtalen, oppbevaring av dokumenter m.m.

I forskriften gjøres det unntak fra flere av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Kapittel 2 om arbeidsgivers og arbeidstakers plikter, kapittel 3 om virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet (bortsett fra § 3-1 hvor det stilles krav til det systematiske HMS-arbeidet) og kapittel 4 om krav til arbeidsmiljøet gjelder ikke.

I stedet heter det i første ledd i samme bestemmelse:

«For å sikre at arbeidstakers sikkerhet, helse og velferd ivaretas skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige. Dette gjelder blant annet at arbeidstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet ikke medfører uheldige fysiske belastninger».

Det følger videre av forskriften at enkelte bestemmelser i arbeidsmiljøloven om arbeidstid ikke gjelder ved bruk av hjemmekontor som en fast ordning. Det fremkommer at alminnelig arbeidstid er 40 timer i uken (vil være 37,5 timer der Negotia har tariffavtale), at pålagt arbeidstid utover alminnelig arbeidstid er overtid og at arbeidstiden i løpet av en 4-månedersperiode ikke overstiger gjennomsnittlig 48 timer i uken inkludert overtid.

Etter forskriften skal verneombud og arbeidsmiljøutvalg blant annet ivareta arbeidstakerens interesser i spørsmål som knytter seg til den enkeltes arbeidsmiljø, men hverken arbeidsgiver eller verneombud har tilgang til arbeidstakers hjemmearbeidsplass uten etter særskilt avtale.

Hjemmekontor som kortvarig eller tilfeldig ordning

I tilfellene hvor forskriften ikke gjelder, vil arbeidsmiljøloven som sådan gjelde, uansett arbeidssted. Det betyr at arbeidsgiver har plikt til å påse at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, både på arbeidsstedet og på hjemmekontoret.

Noen problemstillinger knyttet til bruk av hjemmekontor

Ved bruk av hjemmekontor, uavhengig av om ordningen er fast eller kortvarig/tilfeldig, kan det dukke opp problemstillinger knyttet til yrkesskadedekning. Hvorvidt en skade som følge av en ulykke er dekningsmessig etter lov om yrkesskadeforsikring, avhenger av om skaden skjer i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Vilkårene åpner for en rekke tvilstilfeller når arbeidet skjer på hjemmekontor. Er arbeidsstedet kontorrommet eller kjøkkenbenken? Et annet spørsmål er hvordan skillet mellom «i arbeid» og private gjøremål skal dras, all den tid utførelsen av ordinære arbeidsoppgaver og private gjøremål langt oftere gli over i hverandre på hjemmekontor enn på det ordinære arbeidsstedet.

For å unngå uklarhetene som kan oppstå når man jobber fra hjemmekontor, og sett i lys av at de fleste ulykker skjer i hjemmet, så anbefales det å ta kontakt med arbeidsgiver for å avklare at nødvendig forsikringsdekning er på plass.

Ved bruk av hjemmekontor kan det også være utfordrende å sikre at arbeidstiden til den enkelte overholdes, fordi skillet mellom arbeidstid og fritid glir over i hverandre.

For mange vil økt bruk av hjemmekontor gjøre det lettere å få hverdagen til å gå opp. Arbeidstakerne kan oppleve økt grad av fleksibilitet, få mer ro, bedre tid til å fordype seg og bruke mindre tid på transport.

På den annen side viser mange forskere til at ansatte har behov for den sosiale kontakten en felles arbeidsplass innebærer, både faglig og uformelt. Det bidrar til bedre samarbeidsrelasjoner, økt jobb- og teamtilknytning, og beskjeder flyter lettere fordi terskelen for å ta kontakt ikke er høy. Når det meste av kontakten foregår gjennom formelle møter på skjerm, er det vanskeligere å få til spontane faglige diskusjoner og det som oppleves som faglig påfyll. Forskere viser også til at det uformelle, det å slå av en prat ved kaffemaskinen, dele helgeopplevelser og glede seg over ting sammen, har stor verdi for mange.