Bidragsytere til denne utgaven av «Spør oss»:

Når bedriften går konkurs

Spørsmål: Jeg har fått beskjed om at bedriften jeg jobber i er i ferd med å gå konkurs. Vil jeg få lønn og feriepenger som vanlig, eller sitter jeg nå og jobber «gratis»?

Svar: Når en arbeidsgiver går konkurs, vil tingretten oppnevne en bobestyrer som overtar ledelsen av bedriften. Boet trer automatisk inn i arbeidsavtalen din hvis du ikke får beskjed om det motsatte innen tre uker. Arbeidsforholdet fortsetter da som før, med konkursboet som arbeidsgiver.

Når boet ikke vil fortsette arbeidsavtalen, skal det gis en skriftlig erklæring til alle arbeidstakerne om dette. I tillegg skal arbeidstaker motta en standard oppsigelse etter reglene i arbeidsmiljøloven. I denne situasjonen må du i løpet av 14 dager etter oppsigelse registrere deg som arbeidssøker hos NAV.

Bobestyrer skal gi deg veiledning om hvilke rettigheter du har til lønn og feriepenger, og hvordan et slikt krav fremmes. Kravet meldes til boet ved bobestyrer på fastsatt blankett som du kan få enten av bobestyrer eller NAV. Er det ikke nok midler i konkursboet til å dekke arbeidstakers lønnskrav, vil det vanligvis dekkes via Statens lønnsgarantiordning. Ordningen omfatter alle arbeidstakere.

Du får dekket lønn og annet arbeidsvederlag for inntil 6 måneder, inkludert akkordoppgjør, provisjon og overtidsgodtgjørelse. I tillegg har du krav på feriepenger for inntil 30 måneder, pensjonsytelser for inntil 6 måneder, renter for udekkede lønnskrav, og inndrivelseskostnader. Erstatning for tapt arbeidsvederlag for inntil 6 måneder, og rimelige omkostninger i forbindelse med konkursbegjæringen.

Se mer på www.negotia.no – Min side, Compendia Personal

Mona

Når lønner det seg å ta ut pensjon?

Spørsmål: Kan Negotia hjelpe meg med råd om når det lønner seg for meg å ta ut pensjon?

Svar: Negotia gir deg dessverre ikke råd om når det lønner seg for deg å ta ut pensjon. Men vi tar gjerne en prat med deg og forklarer de ulike prinsippene rundt pensjon og pensjonsordninger du omfattes av. I mange tilfeller kan det hjelpe deg et stykke på vei i din videre vurdering av tidspunkt for uttak av pensjon.

Det finnes flere nettsider som gir et bilde av hvordan pensjonsutbetalingen din vil bli. Eksempelvis er NAVs nettsider et godt utgangspunkt som viser alderspensjonen du har opptjent i folketrygden og eventuell AFP. Ikke all pensjonsopptjening fra arbeidsgivere fremkommer her. Derfor nevnes også nettsiden til Norsk Pensjon (www.norskpensjon.no). Her vil du få opp tidligere arbeidsgivere både i privat og offentlig sektor. På begge nettsidene må du logge deg inn med Bank-Id.

Det finnes også alternativer, blant annet har livselskapene som forvalter pensjonsordninger også nettsider med relevant informasjon.

Nina

Uttak av avtalefestet pensjon - AFP

Spørsmål: Når og hvordan kan jeg søke om AFP?

Svar: Tidligste uttak for AFP i privat sektor er ved fylte 62 år. Du kan også vente med å søke AFP. Pensjonssystemet og AFP-ordningen er innrettet slik at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Dersom du venter med å ta ut AFP, vil du dermed få en høyere årlig pensjonsytelse. Det er fordi pensjonen da vil utbetales over forventet færre år. For AFP opphører denne effekten ved fylte 70 år. Om du starter uttaket som 70-åring eller senere har dermed ingen virkning på den årlige ytelsen.

På nettsiden til NAV kan du gå inn å søke om alderspensjon fra folketrygden og AFP på samme skjema. Husk at du samtidig må starte eller ha startet uttak av alderspensjon fra folketrygden. Dersom du allerede tar ut alderspensjon kan du benytte søknadskjemaet på Fellesordningens nettside www.afp.no. Ifølge denne nettsiden tas det ikke imot søknad om AFP tidligere enn 4 måneder før ønsket uttak, og det må søkes før ønsket uttakstidspunkt. Husk å søke AFP mens du fortsatt er i arbeid, da et av vilkårene for rett til AFP er at du må være ansatt og reell arbeidstaker ved uttakstidspunktet. For øvrige vilkår som må være oppfylt for rett til AFP, les mer på Fellesordningens nettside.

Nina

Inntektsbegrensning ved omsorgspermisjon etc.

Spørsmål: Har jeg rett til lønn ut over 6G ved omsorgspermisjon?

Svar: De fleste arbeidstakere har ikke rett til lønn ut over bestemmelsene om inntektsbegrensning i Folketrygdloven. Denne inntektsbegrensningen sier blant annet at ved sykdom, svangerskapspermisjon, fødsel og omsorgspermisjon har en ikke rett til godtgjørelse ut over 6G. G er Folketrygdens grunnbeløp som i dag er på 101.351 kroner. 6G er etter gjeldende sats 608.106 kroner. Folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år 1. mai i forbindelse med trygdeoppgjøret.

De arbeidstakerne som ikke har inntektsbegrensningen omtalt ovenfor, vil enten ha dette som rettighet i sin arbeidsavtale, tariffavtale, særavtale på bedriften eller bedriftens personalhåndbok.

Synnøve

Krav på attest – og hva den skal inneholde

Spørsmål: Jeg vurderer å søke meg ny jobb da jeg ikke trives i nåværende bedrift grunnet konflikter med sjefen min. Kan arbeidsgiver nekte å gi meg en attest eller kan jeg risikere å få en attest som ikke egner seg å legge ved jobbsøknadene mine?

Svar: Arbeidsmiljøloven inneholder bestemmelser for både når en arbeidstaker har krav på attest, og hva som kan kreves av opplysninger i attesten. Som arbeidstaker har du alltid krav på attest dersom, du har arbeidet ut oppsigelsestiden eller fram til avtalt sluttdato. Dersom en arbeidstaker gis avskjed har man også krav på attest, men arbeidsgiver kan da opplyse om at arbeidstakeren ble avskjediget uten å oppgi grunn. En arbeidstaker som blir borte fra sin arbeidsplass uten gyldig grunn har dog ikke krav på attest.

Det er viktig å merke seg at det er en såkalt sluttattest arbeidstaker har krav på. Arbeidsgiver skal av eget tiltak skrive en sluttattest til arbeidstaker, og den skal foreligge senest ved arbeidstakers fratreden. Arbeidsmiljøloven gir ikke en arbeidstaker rett på attest mens arbeidsforholdet løper, selv om arbeidstaker skulle trenge dette for eksempel for å søke nytt arbeid. Noen arbeidsgivere etterkommer likevel arbeidstakers ønske om attest før tidspunkt for opphør av arbeidsforholdet.

Etter loven skal attesten inneholde opplysninger om:

• Arbeidstakers navn

• Arbeidstakers fødselsdato

• Hva arbeidet har bestått i (arbeidsoppgaver eller funksjoner arbeidstaker har innehatt)

• Arbeidsforholdets varighet

Dette er lovens minimumskrav som alltid skal være med i en attest.

I mange virksomheter er det vanlig med en mer utfyllende attest, hvor det for eksempel framgår faglig dyktighet, samarbeidsevne etc. Selv om arbeidsgiver kan gi utfyllende opplysninger ut over lovens minimumskrav, kan arbeidsgiver likevel ikke sette inn opplysninger som er egnet til å sverte eller sjikanere arbeidstaker. Arbeidsgiver kan heller ikke gi opplysninger om den ansattes fravær grunnet egen eller barns sykdom.

Begrunnelsen for dette er at verdien av sluttattesten ikke skal reduseres ved at det inntas opplysninger som kan være belastende for arbeidstaker. Arbeidsgiver kan bli erstatningsansvarlig om attesten inneholder uriktige opplysninger som kan være til gunst eller ugunst for arbeidstaker.

For virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan det være avtalt særregler om hva attesten skal inneholde.

Anne Kathrine