Leder

Uvanlige tider

Terje Bergersen

Ansvarlig redaktør

Det kunne vært tittelen på en tekst om situasjonen for et år eller to siden – da Norge og verden sto midt i koronakrisa. Nå går livet sin gang uten at vi er spesielt påvirket av akkurat den utfordringen. Men andre velter innover oss: Med energikrise og krig i Europa som bakteppe, går vi inn i denne høsten med spinnville strømpriser, store rentehopp og utsikter til reallønnsnedgang.

Det er forresten ikke bare prisen på strøm som har skutt i været. En helt vanlig handletur i dagligvarebutikken ender nå med en kassalapp hvor summen er betydelig høyere enn den ville vært for bare noen måneder siden. Dessuten; på denne siden av sommeren har Norges Bank allerede rukket å øke styringsrenta med 0,5 prosentpoeng to ganger. Og i november er det varslet ytterligere økning.

I september kom Statistisk Sentralbyrå (SSB) med den så langt ferskeste prognosen for forventet prisutvikling i 2022. Den anslår en vekst på hele 5,7 prosent. Ved inngangen til lønnsoppgjøret var anslaget for prisveksten 3,3 prosent. Ikke nok med det. Samtidig forteller SSBs september-tall at årets lønnsvekst vil havne på 3,8 prosent. Hvis disse prognosene slår til ligger det altså an til en reallønnsnedgang på hele 1,9 prosent..

Hovedsaken i denne utgaven av magasinet setter søkelyset på forholdet mellom lønnsoppgjøret og prisutviklingen, slik det oppleves akkurat nå. I oppslaget gir sjeføkonomen i YS, Merete Onshus, sin analyse av situasjonen. Hvilke drivere er det som presser prisene i været, slik at ordet inflasjon etter mange år i bortimot dvale nå er på alles lepper igjen? Og hva gjør det med økonomien at du og jeg mister kjøpekraft?

Når det gjelder lønnsoppgjøret understreker Onshus at vi ikke har fasiten ennå. Det er for tiden mangel på arbeidskraft i mange bransjer. Det er en situasjon som i seg selv kan presse lønningene oppover. Vi må et godt stykke ut i 2023 før vi har det endelige svaret på hva årets lønnsoppgjør faktisk ender opp med. Likevel; prognosen er som den er, og skulle det ende med 1,9 prosent reallønnsnedgang, vil det være rekord i moderne tid.

Et naturlig spørsmål er hva et slikt «skrekkscenario» vil ha å si for krav og oppgjør til neste år. Det kommenterer også Onshus. Utgangspunktet er at vi ikke vet hvordan den økonomiske situasjonen er når partene i arbeidslivet setter seg til forhandlingsbordet i 2023. Tiden vil vise.