Lønnsoppgjøret

Lønnsoppgjøret kan bli spist opp av høyere priser

Ikke bare har sommeren vært kald og grå for mange. Vi har også vært vitne til en prisutvikling på varer og tjenester som er betydelig brattere enn normalen. Og i tillegg stiger lånerenta jevnt og trutt. Vil vi ha mistet kjøpekraft når 2022 skal summeres opp?

Tekst:
Terje Bergersen
Foto:
NTB Kommunikasjon

Går mot rekordnedgang. – De siste ti årene har lønnsveksten i snitt ligget 0,9 prosentpoeng over prisveksten. I år ser det ut til at kurvene krysser hverandre og at prisutviklingen vinner. Hvis SSBs prognose fra september slår til, vil det være ny rekord i reallønnsnedgang i nyere tid, sier sjeføkonom Merete Onshus i YS.

– Spørsmålet om det blir reallønnsnedgang er helt reelt, og det enkle svaret er: sannsynligvis ja. SSBs anslag fra september sier at den samlete lønnsveksten i år vil havne på 3,8 prosent, mens prisveksten peker mot 5,7 prosent. Altså engjennomsnittlig reduksjon av folks kjøpekraft på 1,9 prosentpoeng, sier Merete Onshus, sjeføkonom i YS.

En uvanlig situasjon

Onshus kan fortelle at reallønnsnedgang historisk sett er en svært uvanlig ting. Siden begynnelsen av 1970-årene har det bare vært tre perioder med reallønnsnedgang. Det skjedde i overgangen mellom 1970 og 1980-tallet, etter jappetiden mot slutten av 80-tallet og etter oljeprisfallet i 2014. I kjølvannet av oljeprisfallet fikk vi en negativ reallønnsutvikling på hele 1,8 prosent i 2016.

– Den gangen fikk vi økt arbeidsledighet i oljerelatert industri. Det var altså mange høytlønte som mistet jobben. Det trakk det gjennomsnittlige lønnsnivået ned, slik at reallønnsnedgangen framsto som større enn den egentlig var.

– Ser vi på de siste ti årene, så har lønnsveksten i snitt ligget 0,9 prosentpoeng over prisveksten. Dette er en moderat utvikling, men likevel en økning i kjøpekraften år for år. I fjor derimot, flatet det ut, og de to nevnte tallstørrelsene havnet omtrent butt i butt. I år ser det ut til at kurvene krysser hverandre og at prisutviklingen vinner. Hvis SSBs prognose fra september slår til, vil det være ny rekord i reallønnsnedgang i nyere tid. sier Onshus.

Hun understreker imidlertid at vi ikke har fasiten ennå. Lav arbeidsledighet og mangel på kvalifisert arbeidskraft kan bidra til høyere lønnsvekst enn forutsett.

– Arbeidsmarkedet har vært stramt gjennom mye av året. Ferske tall viser at den lave ledigheten og store etterspørselen etter arbeidskraft fortsetter. Dette gjør at arbeidsgiverne byr opp lønningene. Vi må vente til utpå våren neste år for å se hva lønnsveksten i 2022 faktisk ble.

«Det er tre forhold som virker sammen nå, som forårsaker prisøkningene: Pandemien vi har vært igjennom er det ene, den pågående krigen i Ukraina er det andre, og så er det i tillegg noen innenlandske forhold som påvirker.»

Summen av flere faktorer

De ville strømprisene som oppleves i store deler av landet for tida er et kapittel for seg. Det samme gjelder innhugget i lommeboka en fylling av bensin eller diesel fører til for dem som fortsatt kjører fossildrevet bil. Men det er slett ikke bare prisen på kraft og energi som skyter i været. En rask runde i dagligvarebutikken viser tydelige tegn i samme retning. Og om du unnet deg et hotellopphold i sommer ble du ganske sikkert ikke positivt overrasket over regningen.

– Hvilke mekanismer er det som har drevet prisene til nye høyder på så kort tid?

– Det er tre forhold som virker sammen nå, som forårsaker prisøkningene, forklarer Merete Onshus. – Pandemien vi har vært igjennom er det ene, den pågående krigen i Ukraina er det andre, og så er det i tillegg noen innenlandske forhold som påvirker.

– For å ta pandemien først: Staten gikk inn med store støttebeløp som gjorde at virksomheter holdt hodet over vannet og husholdningene ble sikret en inntekt. Men pengene ble i stor grad spart opp for oss forbrukere, fordi det meste stengte ned. Når alt åpnet igjen økte dermed etterspørselen etter både varer og tjenester. Samtidig har Kina fortsatt med lockdown lenge etter Europa og USA, og det har forstyrret vareflyten. Det oppstod mangel på en del innsatsfaktorer og varer. Høyere etterspørsel enn tilbud presser prisene oppover.

Når det gjelder strøm og fossilt drivstoff har krigen i Ukraina forsterket en allerede anstrengt situasjon i energimarkedene i Europa.

– Det er nærmest en perfekt storm, hvor flere uheldige omstendigheter sammenfaller i tid; krig og stengte kraner for russisk gass pluss nedskalering av kull- og kjernekraftverk gjennom flere år. Og på toppen av det hele er fyllingsgraden i vannmagasinene i Sør-Norge uvanlig lav etter to tørre år, sier Onshus.

Forhold i norsk økonomi bidrar også til inflasjon: Når farten i økonomien er veldig høy og bedriftene mangler arbeidskraft, bys lønningene opp. Det øker bedriftenes kostnader, som i neste omgang slår ut i prisøkninger.

Økningen i matprisene mener sjeføkonomen også skyldes flere forhold.

– Ukraina er en gigantisk produsent av matkorn, og nå krymper forsyningene derfra på grunn av krigen. Kunstgjødsel har også blitt mye dyrere, og det samme gjelder transport av mat. Alt dette har økt matprisene i hele verden. Prisene på importert mat for norske forbrukere har derfor også gått opp. Økte kostnader til gjødsel og strøm har også truffet norske bønder, og noen av de kostnadene blir veltet over på forbrukerne – selv om staten har tatt en betydelig del av regningen gjennom jordbruksoppgjøret. I tillegg får jo matvareindustrien og dagligvareleddet også økte kostnader til produksjon, lagring, transport og så videre. Det er summen av flere faktorer som skaper utslagene her også.

Fakta

Noen aktuelle tall i 2022

  • Mars: Teknisk Beregningsutvalgs (TBU) anslag for prisvekst – 3,3 %.

  • Mars: Resultat av frontfagsoppgjøret – 3,7 % lønnsramme.

  • Juni: Statistisk Sentralbyrås (SSB) anslag – lønnsvekst 4, 0 prosent, prisvekst 4,7 %.

  • September: SSBs anslag – lønnsvekst 3,8 prosent, prisvekst 5,7 prosent.

Kjøle ned økonomien

For den jevne nordmann og -kvinne er det lett å tenke at det nærmer seg en krise. Det brukes store ord og overskrifter i mediene om det som skjer. I tillegg til at prisene øker opplever mange at sparepenger plassert i fondspakker og liknende, taper seg i verdi. Dessuten kryper lånerenta oppover. Det er nok av tegn som tyder på at festen er over.

– Hvor dramatisk er dette egentlig, hvor ille kan det bli framover?

– Jeg er enig i at det er mye snakk om resesjon og kriser, og det er lett å se alt som kan gå galt. Men foreløpig går det veldig godt i norsk økonomi. På litt sikt tror de fleste likevel at de høye prisene og stigende renter vil bremse investeringer og forbruk. Det er også ganske stor enighet om at både USA og Europa går nedgangstider i møte. Da vil det også få betydning for Norge. Men så er vi i den særstillingen at vi er en stor eksportør av varer som har økt voldsomt i pris. I oljenæringen vil investeringene ta seg opp, og det vil virke positivt inn på økonomien vår i årene framover. Det er derfor vanskelig å vite hvilken vei utviklingen tar. Å spå om framtiden økonomisk sett er krevende, og når vi er midt i et omslag, kan det være bortimot umulig. Det var for eksempel få som forutså de store krisene vi har gjennomgått tidligere – hadde vi sett dem komme, hadde vi kanskje kunnet forhindre dem. På den annen side er det mange som har varslet kriser som aldri kom.

Sjeføkonomen peker på justering av styringsrenta som det viktigste redskapet for å kjøle ned økonomien på kort sikt.

– Når Norges Bank setter opp styringsrenta og bankene følger etter, trekker det inn kjøpekraft fra folk. Da blir det mindre penger som jager etter varer og tjenester, og prisveksten kan komme under kontroll. I tillegg har finansministeren varslet at også budsjettpolitikken skal brukes til å kjøle ned økonomien framover. Hensikten er å bremse oppgangen for å redusere faren for en brå og dyp nedgang i etterkant. For historisk sett har det ofte vært slik at inflasjonskriser følges av såkalte realøkonomiske kriser – for eksempel økt arbeidsledighet, sier Onshus.

«Hvis bedriftene går godt og har god lønnsevne også når partene setter seg ved forhandlingsbordet i 2023, så vil vi ha bedre kort på hånden. Det samme gjelder hvis ledigheten fortsatt er lav og det er god vekst.»

Hva med neste års oppgjør?

Alle variabler og usikkerhetsfaktorer til tross; det er altså stor sannsynlighet for at arbeidstakere i Norge i gjennomsnitt vil komme ut med redusert kjøpekraft i 2022.

– Hvilken påvirkning tenker du at dette vil ha på neste års lønnsoppgjør?

– Neste års lønnsoppgjør avhenger mest av hvordan økonomien ser ut neste år. Selv om det skulle bli kraftig reallønnsnedgang i år, er det ikke sånn at dette uten videre kompenseres til neste år. Hvis vi ved neste korsvei står i en situasjon med økende ledighet og der mange bedrifter sliter, vil det være vanskelig å kreve store lønnstillegg. Det vil ikke arbeidstakerne være tjent med, fordi det kan forsterke en oppgang i ledigheten.

– Men hvis bedriftene går godt og har god lønnsevne også når partene setter seg ved forhandlingsbordet i 2023, så vil vi ha bedre kort på hånden. Det samme gjelder hvis ledigheten fortsatt er lav og det er god vekst.

Ikke fasit ennå. – Ferske tall viser at den lave ledigheten og store etterspørselen etter arbeidskraft fortsetter. Dette gjør at arbeidsgiverne byr opp lønningene. Vi må vente til utpå våren neste år for å se hva lønnsveksten i 2022 faktisk ble, sier Merete Onshus. Her fra Negotias tariffkonferanse før årets lønnsoppgjør.

Foto: Terje Bergersen

Frontfagets framtid

Et tilbakevendende tema i forbindelse med de årlige lønnsoppgjørene er frontfagsmodellen; et opplegg konstruert på 1960-tallet som sier at landet som helhet ikke skal ha høyere lønnsvekst enn det den eksporterende industrien (frontfaget) tåler. Derfor forhandler alltid partene i frontfaget først i oppgjørene, og tallet som kommer ut av det (3,7 prosent nå i 2022) blir retningsgivende for alle som følger etter.

– Frontfagsmodellen har vært diskutert en del de seneste årene. Hva tror du om dens framtid?

– Frontfaget diskuteres, og det mener jeg er bra. Alt i alt mener jeg modellen har tjent oss godt. Vi har tatt vare på en del av den konkurranseutsatte industrien, og vi har fått til høy sysselsetting og jevn fordeling. Mye av dette kan vi takke koordinert og ansvarlig lønnsdannelse for. Men hva som er konkurranseutsatte næringer, endres over tid. Det blir færre og færre som jobber i industrien, samtidig som for eksempel flere tjenestenæringer i dag konkurrerer mot utlandet. Sist frontfagets sammensetning ble vurdert, var i 2013. Slike vurderinger bør gjøres med jevne mellomrom, og det kan være gode grunner til å se på dette om igjen nå.

– Og så er det etter min mening viktig sette søkelyset på om frontfagsmodellen gir den tilstrekkelige fleksibiliteten. Diskusjonen er som sagt i gang – også i YS – og det blir veldig spennende å følge og delta i denne framover, sier sjeføkonom Merete Onshus.