Videreføringen av AFP

Videreføringen av AFP (avtalefestet pensjon) blir en stor sak i årets tarifforhandlinger. Da det var samordnet oppgjør for ti år siden, ble partene enige om en ny modell tilpasset den nye folketrygden. Samtidig ble det bestemt at AFP skulle evalueres i 2017. Et partssammensatt utvalg gjorde denne jobben i fjor, og leverte rapport på slutten av året.

Sektoransvarlig i YS Privat, Christopher Navelsaker, har tidligere understreket overfor Negotia magasin at AFP er en innarbeidet tariffestet rettighet som YS forutsetter at blir videreført. Spørsmålet er i hvilken form.

– Evalueringsrapporten peker på flere svakheter ved den eksisterende ordningen. Det er blant annet ikke noen form opptjening som øker verdien for den enkelte over tid. Enten er du kvalifisert for å få AFP, eller så er du det ikke. Ordningen er utformet slik at du får alt eller ingenting. Og det er lett å miste rettigheten. Skifter du jobb etter fylte 55 år, kan løpet fort være kjørt, sier Navelsaker.

Tidligpensjonering dyrt

Han framhever også at du taper mye hvis du går av tidlig, slik at den opprinnelige ideen med å ivareta sliterne har bleknet.

– Velger du å gå av som 62-åring blir du straffet økonomisk. Den såkalte arbeidslinjen i folketrygden, som gjør det lønnsomt å stå lenge i arbeid, straffer hardt de som ikke er i stand til dette. Det er ikke vanskelig å forstå at slike utslag oppleves som urimelig for mange. Arbeidstakersiden er opptatt av å tette hullene i AFP, slik at det blir en bedre, mer rettferdig og mer forutsigbar ordning.

– Og for å slå det fast igjen: AFP er en innarbeidet tariffrettighet som YS må ha sikkerhet for at lever videre, sier Navelsaker.

Tjenestepensjon

Når det gjelder tjenestepensjon, som ytes av arbeidsgiver og gir ansatte pensjon utover folketrygden og AFP, er det flere krevende spørsmål.

– Det er fortsatt innskuddsordning på to prosent som er minimum for hva arbeidsgivere er forpliktet til å opprette som tjenestepensjon for sine ansatte. Dette er lavt. Dessuten gjelder den ikke fra første krone og det er krav til ansettelsestid før den iverksettes for den enkelte.

– Oppi det hele har vi også spørsmålet om individuell pensjonskonto, en løsning hvor tjenestepensjonen følger den enkelte gjennom hele arbeidslivet. Myndighetene har hatt en sak på høring om dette, og YS flagget tidlig at vi går inn for en slik ordning. Det blir spennende å se hva forhandlingene bringer, sier sektoransvarlig Christopher Navelsaker.

Startskudd 12. mars

NHO-området er først ut i forhandlingene, og starter med kravoverlevering 12. mars. YS vil forhandle parallelt med LO. Blir ikke partene enige i de sentrale forhandlingene, går oppgjøret til mekling. Meklingsfristen er satt til 8. april.

– Hvis det blir mekling, gjelder det også Negotia. Det står om viktige etablerte rettigheter, som hele fagbevegelsen står sammen om. Vi må forberede oss på mulig mekling og konflikt, sier Møglestue.

I oppgjøret legges det også inn såkalte forbundsvise sløyfeforhandlinger. I disse skal Negotia forhandle egne tariffavtaler, men uten rett til å ta konflikt. Der enighet ikke oppnås skal gjeldende bestemmelser videreføres.

Lønnsforhandlinger som vanlig

Forventningene til årets lønnsforhandlinger er mer offensiv enn på lenge. Pilene peker oppover igjen, ledigheten er lavere og veksten øker. YS og Negotia mener det i år er rom for reallønnsvekst. Teknisk beregningsutvalgs anslag for konsumprisveksten i 2018 er 2 prosent. Reallønnsvekst og økt kjøpekraft vil dermed si lønnsresultater høyere enn dette.

– Det er viktig å understreke at de lokale lønnsforhandlingene for Negotias medlemsklubber skal gjennomføres som vanlig, etter at det samordnete oppgjøret er avsluttet, sier Nina Møglestue.