Artikkel

Forvirring om skatt på diettgodtgjørelse

Fra 2018 skal deler av diettgodtgjørelsen til ansatte på reise skattlegges. Det er stor forvirring om hvordan de nye reglene skal håndteres i praksis.

Tekst og foto:
Terje Bergersen

Diettgodtgjørelse etter statens satser har inntil i år vært skattefri i sin helhet. Etter budsjettforliket i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, blir det nå slutt på dette. Nå skal arbeidstakere betale skatt for deler av godtgjørelsen, og arbeidsgivere må betale arbeidsgiveravgift av beløpet som beskattes.

Uklare regler

De første meldingene om de nye skattereglene tilsa at 150 kroner av utbetalt diettgodtgjørelse per døgn skal skattlegges. Nå viser det seg at det ikke er så enkelt likevel. Det må nemlig skilles mellom blant annet dagdiett og døgndiett med overnatting, og mellom yrkesreise og arbeidsreise.

Negotia har mange medlemmer – blant annet selgere – som har diettgodtgjørelse som en del av sine betingelser i forbindelse med reiser. Disse blir nå rammet av de nye skattereglene. Resultatet er en reduksjon av betingelsene. I tillegg gjør kompliseringen av regelverket det svært vanskelig å få oversikt over omfanget for den enkelte.

Lønnsmessig kompensasjon?

– Vi har mottatt henvendelser fra mange medlemmer og tillitsvalgte om dette, som blant annet sier at bedriftene har satt utbetaling av diettgodtgjørelsen på vent. Det er rett og slett uklart hvordan de nye reglene skal håndteres skattemessig, sier Negotias forhandlingssjef Nina Møglestue.

Møglestue viser også til eksempler på bedrifter hvor partene allerede er blitt enige om lønnsmessig kompensasjon som alternativ til dagdiettordningen. Hun sier dette kan være en aktuell vei å gå dersom kompensasjonen oppleves som akseptabel.

«Vi råder medlemmene til å kontakte tillitsvalgte og de tillitsvalgte til å kontakte Negotia.»

Nina Møglestue, forhandlingssjef i Negotia

– Lønnskompensasjon har den fordelen at du både får feriepenger av inntekten og at det gir pensjonsopptjening. Men om dette skal være en aktuell løsning må selvsagt kompensasjonen være stor nok. Dessuten forutsetter det vilje hos arbeidsgiver til å forhandle. Eksemplene vi har er fra større virksomheter med ryddige partsforhold.

Negotia har ikke full oversikt over hva som er avtalt ute blant medlemmene på dette området. I mange tilfeller er det også snakk om betingelser som er regulert i personlige arbeidsavtaler.

– Vi råder medlemmene til å kontakte tillitsvalgte for å få oversikt over hvordan saken står i bedriften, og hvordan arbeidsgiver forholder seg. Dette er komplekse forhold hvor mye foreløpig er uavklart, det er derfor vanskelig å være mer tydelig akkurat nå. Vi oppfordrer også tillitsvalgte til å kontakte Negotia, sier Nina Møglestue.

Tvistes om statens satser

De fleste private virksomheter følger særavtalen i staten når det gjelder utbetaling av diettsatser. Denne er blitt en standard som benyttes av hele arbeidslivet. Avtalen reforhandles hvert år, og er vanligvis klar før nyttår, men for 2018 har partene ennå ikke kommet til enighet. Det er brudd i forhandlingene, og saken skal avgjøres av en tvisteløsningsnemnd.

I følge seniorrådgiver Tore Leirfall i YS Stat, kan det gå tid før det blir en avklaring.

- Nemnda skal bestå av tre uavhengige dommere pluss fire fra hver av partene. Sammensettingen er på plass, men det er usikkert når arbeidet kan starte. Det kommer an på de uavhengige dommernes tid. Dessuten er dette en floke som det ikke blir enkelt å løse opp i.

Leirfall sier det er første gangen særavtalen ikke er ferdig forhandlet før årsskiftet. Han mener det er utviklingen over tid de seneste årene som er grunnen til at det nå har «låst seg».

– Det har gradvis blitt mer kompliserte regler i tillegg til at beskatningen har sneket seg inn. Skattebelastningen på kilometergodtgjørelsen er allerede innført i to omganger, og nå er det diettgodtgjørelsen som skal til pers. Fasiten er dårligere betingelser for den enkelte arbeidstaker.

YS Stat har spilt inn til YS som hovedorganisasjon, at beskatningen av diettgodtgjørelsen bør tas opp med myndighetene. Første mulighet for dette er i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren.

– Denne saken gjelder ansatte i alle sektorer, det er faktisk flere i det private som bruker disse satsene enn det er i staten, sier Tore Leirfall.