Mangfold og inkludering på plakaten i Negotia Hordaland

Det er mange grunner til at mennesker faller utenfor i så vel arbeidslivet som i livet ellers. Det kan skyldes sykdom og uførhet, eller at det gjøres for lite for å inkludere mennesker fra andre land og kulturer. Det kan også være knyttet til legning og hva som skjer når man, gjerne som den første i sitt miljø, «står frem». Hvordan er det å komme fra et fremmed land og skulle tilpasse seg en ny kultur, et nytt språk og et helt fremmed arbeidsliv? Hvordan er det å være langtidssyk eller ufør, og oppleve at de som skal hjelpe og støtte deg blir mer et problem enn til hjelp? Hvordan takler vi at noen er «annerledes», og hvordan kan vi hjelpe til med inkludering i arbeidslivet og ellers? Dette var noen av spørsmålene vi prøvde å få et lite innblikk i. Og til dette hadde vi invitert dyktige og spennende forelesere.

Bosnieren Igor Dunderovic åpnet konferansen, og bandt de ulike innslagene sammen med sang og humor. Men iblandet humoren ga han oss en følelse av hvordan det kan være for en ung asylsøker å vokse opp på et mottak langt fra folk, mens det forventes at du samtidig skal lære deg norsk språk og bli kjent med norsk kultur og samfunn. Hvordan er det når du som asylsøker får et brev skrevet på et såpass snirklete norsk språk at selv en nordmann sliter med å forstå innholdet, og innholdet i dette brevet kanskje avgjør hele din fremtid i landet? Eller når det må lages til barnehage på asylmottaket fordi det er for mange barn der til at de kan integreres i den lokale barnehagen, og etter kort tid snakker den bosniske lillebroren din og hans tamilske venn sammen på flytende albansk?

Stian Grastveit er tidligere topputøver i langrenn, og en av få innen sporten som har stått frem som homofil. Han fortalte om en oppvekst der han gjorde alt for å skjule sin identitet, gjorde alt han kunne for å virke maskulin, og hva dette kan gjøre med psyken til et menneske. Det er viktig å møte andre med et åpent sinn, du vet aldri hvem du har foran deg, hva som skjuler seg bak fasaden, når du kommer med en kommentar. Hvordan møter vi folk med utfordringer? Hvordan vil vi selv bli møtt? Vi kan velge å snakke til hverandre på en måte som «lukker døren», eller akseptere at folk er forskjellig. Gi andre plass, fordi du bryr deg!

Elisabeth Thoresen fra AAP-aksjonen fortalte om sitt engasjement for at syke og uføre skal ha en uavbrutt inntekt de kan leve av. Hun har vært en innbitt motstander av karensåret, som gjorde at mennesker som ikke var ferdig utredet av NAV etter tre år plutselig sto uten inntekt i et helt år. Loven sier at man skal være ferdig utredet etter tre år, erfaring sier at det tar i snitt syv år. Karensåret ble fjernet etter regjeringsskiftet, mye takket være AAP-aksjonen. Men systemet er fortsatt langt fra perfekt. Det sies at det skal lønne seg å jobbe. Men for en ufør som prøver å jobbe litt i «gode» perioder, er resultatet det motsatte: Man går ned i inntekt. Og får ektefellen din et lønnstillegg, kan du risikere at NAV krever tilbakebetalt noe av trygden din.

Den største gruppen som blir ufør er utslitte, lavtlønte kvinner med lang arbeidserfaring. Det er også de som får lavest uførepensjon. Det gjør noe med ens selvbilde å havne på AAP, man blir isolert, mister kollegaer. Statistikken viser at for en mann som havner på AAP, er risikoen for selvmord åtte ganger høyere enn for øvrige i samfunnet, for kvinner er risikoen tolv ganger høyere.

Til slutt må vi nevne Cathrine Bui, som i intervju med vår egen avdelingsleder Tina Gjøen fortalte om Kunstig Intelligens og hvilke farer og muligheter dette innebærer i fremtiden.