Bidragsytere til denne utgaven av «Spør oss»:

Pensjonering – hva må jeg foreta meg?

Spørsmål: Jeg fyller 67 år i mai 2024 og har tenkt å pensjonere meg. Hva er alminnelig pensjonsalder og hva må jeg foreta meg overfor min arbeidsgiver? Når jeg blir pensjonist, hva skjer med medlemskapet mitt i Negotia?

Svar: Jeg forutsetter at du med å skrive «pensjonere meg» mener at du ønsker å slutte å jobbe og ta ut pensjon. Som kjent er det også mulig å ta ut pensjon ved siden av at du fortsetter å jobbe og har arbeidsinntekt.

Dersom du ønsker å slutte å jobbe ved fylte 67 år må du si opp stillingen din. Oppsigelsen må leveres skriftlig og vil gjelde fra den 1. i påfølgende måned. Oppsigelsestiden vil være i henhold til det som står i arbeidskontrakten din, eller i henhold til lovens bestemmelser. Ikke uvanlig gjelder en gjensidig oppsigelsestid på tre måneder, men lengre oppsigelsesfrist kan være avtalt.

Negotia mottar flere henvendelser med spørsmål om fratreden og pensjonering ved 67 år. Årsaken tror vi er sammensatt. Vi tror det kan skyldes at alderen 67 år har noen milepæler tilknyttet pensjonsopptjening, pensjonsordninger og tidligere regler for fratreden grunnet alder. Uten å gå inn i disse forholdene er svaret kort oppsummert at det ikke foreligger noen lover eller regler som gjør at man må slutte å jobbe ved 67 år (med unntak av at særaldersgrenser kan fastsettes der det er nødvendig grunnet hensyn til helse eller sikkerhet). Tvert om er reglene rundt pensjonering i privat sektor basert på at det skal lønne seg å jobbe lenger.

«Det ikke foreligger ikke noen lover eller regler som gjør at man må slutte å jobbe ved 67 år.»

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder er i henhold til arbeidsmiljøloven 72 år. Bedriften har likevel en mulighet til å fastsette en lavere aldersgrense, men ikke under 70 år. Da må denne aldersgrensen gjøres kjent for arbeidstakerne og praktiseres konsekvent av arbeidsgiver.

Når det gjelder ditt medlemskap i Negotia vil vi anbefale pensjonistmedlemskap. Da betaler du kun én månedskontingent tilsvarende en fulltidsstilling i året (1/12). Har du for eksempel forsikringsordninger gjennom oss må du være medlem for å beholde disse. Og tilsvarende gjelder for andre medlemsfordeler. Som pensjonistmedlem vil du dessuten fortsatt motta Negotia Magasin.

For at Negotia skal kunne endre statusen til medlemskapet ditt, må du sende en e-post til: medlem@negotia.no. Oppgi fra hvilken dato du blir pensjonist. Som pensjonist blir du fakturert i begynnelsen av året og du velger selv betalingsform. Les mer om pensjonistmedlemskap og medlemsfordeler på Negotias hjemmeside.

Synnøve

Dagpenger ved egen oppsigelse

Spørsmål: Jeg har sagt opp mitt arbeidsforhold hos arbeidsgiver. Oppsigelsestiden utløper 31. desember i år, men jeg ønsker egentlig å slutte tidligere hvis bedriften går med på det. Kan jeg avtale en kortere oppsigelsestid og så gå direkte over på dagpenger fra NAV?

Svar: For å få rett til dagpenger må man ha tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet. Det følger av folketrygdloven at man ikke anses for å ha tapt inntekt dersom man har krav på lønn i det aktuelle tidsrommet. Du har krav på lønn fra arbeidsgiver frem til oppsigelsestiden utløper 31. desember. Hvis du velger å avtale en kortere oppsigelsestid, vil du i realiteten si fra deg et lønnskrav og dermed ikke være berettiget dagpenger i denne perioden.

Et alternativ kan være å be arbeidsgiver om fritak for arbeidsplikt i resten av oppsigelsestiden, men da med full lønn.

«Hvis man selv har sagt opp stillingen sin, får man som hovedregel ikke utbetalt dagpenger de første 18 ukene av dagpengeperioden.»

Det er også viktig å være klar over at hvis man selv har sagt opp stillingen sin, får man som hovedregel ikke utbetalt dagpenger de første 18 ukene av dagpengeperioden. Denne perioden kalles forlenget ventetid, og begynner å løpe samme dato som du får innvilget dagpenger fra. Dette gjelder imidlertid ikke hvis man hadde rimelig grunn til å si opp, som for eksempel kan være tilfellet hvis man kan dokumentere at man ikke kan fortsette i jobben på grunn av helseutfordringer eller hvis man har vært utsatt for mobbing/trakassering på arbeidsplassen. Du bør uansett søke om dagpenger senest en uke før siste dag du har krav på lønn fra arbeidsgiver, og så er det NAV som vurderer om du blir ilagt forlenget ventetid eller ikke.

Elise

Hva skjer med AFP-ordningen?

Spørsmål: Blir det et samordnet AFP-oppgjør i hovedoppgjøret neste år, og hvorfor er det behov for endringer i dagens AFP? Hva vil dette i så fall bety for revisjonen av Negotias tariffavtaler?

Svar: Det er ennå ikke avklart om det blir et samordnet AFP-oppgjør til vårens hovedoppgjør. Involverte tariffparter er foreløpig ikke kommet til enighet om hvordan ordningen eventuelt skal endres. Her spriker interessene om hvorvidt ordningen skal bestå uendret, om man skal tette «hull» eller om ordningen skal endres til opptjeningsordning. Finansieringen av ordningen er også til vurdering.

Med dagens AFP-ordning i privat sektor er det mange som mister retten til AFP på tampen av yrkeslivet. Ordningen er i dag vilkårsbasert ved at alle vilkår i AFP-vedtektene må være oppfylt ved 62 år eller på uttakstidspunktet.

Enten gis du rett til 100 prosent AFP eller du får ingenting. Alternativet som er foreslått, er at ordningen blir opptjeningsbasert og ikke rent vilkårsbasert. Da vil alle år ansatt i en AFP-bedrift telle med, og ordningen bli mer attraktiv for unge arbeidstakere. Å sikre en god finansiering av ordningen er viktig, samt at flere yrkesgrupper får mulighet til å få rett til AFP. Undersøkelser viser at så mange som cirka 40 prosent av de som jobbet i en AFP-bedrift som 53-åring, ikke er kvalifisert til å gå av med avtalefestet pensjon som 62-åring. Årsaken til at du mister retten til AFP, kan være at du har blitt syk, mistet jobben, bedriften går konkurs eller at virksomheten du jobber i ikke har tariffavtale.

Selv om det er behov for å gjøre endringer i dagens regelverk på AFP, er det stor usikkerhet om de sentrale parter – YS, LO og NHO – ønsker å løfte dette i vårens oppgjør. Et slikt krav, vil i så fall føre til at vi får et såkalt samordnet oppgjør. Det innebærer et oppgjør hvor tarifforhandlinger foregår ved at en hovedorganisasjon forhandler samlet for alle tilsluttede fagforeninger om generelle krav. Det vil si at det ikke blir såkalte forbundsvise tariffoppgjør, hvor det enkelte forbundet forhandler med sin motpart på arbeidsgiversiden om hver enkelt tariffavtale.

For å svare konkret på spørsmålet ditt: Dette betyr i praksis at ved samordnet oppgjør, vil det ikke bli en revisjon av Negotias avtaler med mindre partene er enige om konkrete endringer.

Thea