Bedriftsdemokrati under press

Godt samarbeid mellom partene på bedriften og medbestemmelse for de organiserte ansatte, er helt sentrale ambisjoner nedfelt i tariffavtalene. Det handler om at de ansatte skal ha mulighet til reell innflytelse på arbeidsvilkårene, og at deres kompetanse er nyttig også når det skal tas beslutninger på strategisk nivå i virksomheten.

Det var forbundsstyret som tok initiativ til å sette bedriftsdemokrati på programmet på årets regionsmøter. Det er det bestemte grunner til.

– Jeg mener vi kan si at rettighetene på dette området er under press. At bedrifter oftere hopper bukk over forpliktelsen til både å informere og involvere, er et tydelig inntrykk basert på det våre tillitsvalgte rapporterer fra sin arbeidshverdag, sier Negotia-leder Monica A. Paulsen.

Regionenes tilbakemeldinger etter diskusjonen på årets møter bekrefter inntrykket og gir klare råd om at dette er noe som må jobbes aktivt med i tiden framover. Spørsmålet er hvordan?

– Dette er det ikke noe enkelt svar på. Men ett åpenbart forhold er at klare brudd på tariffavtalene fra arbeidsgiveres side må rapporteres – og følges opp overfor motpartens organisasjoner. De tillitsvalgte må være tett på og melde fra om uregelmessigheter, slik at vi sentralt har mulighet til å ta det videre på rette nivå.

Paulsen understreker at bedriftsdemokrati og medbestemmelse også handler om ansattes deltakelse på styrenivå i virksomhetene. Denne retten er regulert i blant annet aksjeloven, selskapsloven og stiftelsesloven.

– Toveis dialog må være utgangspunktet for et godt og tillitsfullt samarbeid på alle nivåer i bedriften. Det er dette som er fundamentet, både i det organiserte arbeidslivet og i det unike norske trepartssamarbeidet, sier hun. (Se fagartikkel om bedriftsdemokrati på side 32–35.)

Tillitsvalgtes stillingsvern

Region Sør hadde valgt et eget tema for diskusjon som også er høyst relevant i forbindelse med ansattes muligheter for innflytelse i egen bedrift, nemlig tillitsvalgtes stillingsvern. De som forvalter rettighetene lokalt er nettopp de tillitsvalgte, enten det dreier seg om store eller små utfordringer. Tillitsvalgte har i henhold til avtaleverket et ekstra vern mot oppsigelse, men det ser det ikke ut til at alle arbeidsgivere tar hensyn til. (Se undersak).

– Tillitsvalgte som tar ansvar og stiller opp for medlemmene, er gull verdt for forbundet. Som oftest er det positivt for alle parter – også den tillitsvalgte selv. De øker kompetansen sin på områder som de ellers ikke ville hatt mulighet til å utvikle seg på, og kan styrke mulighetene for karriere. Vi ser rett som det er at tillitsvalgte hentes til lederjobber i bedriftene sine. Dette er en utfordring for fagforeningene, men det lever vi godt med, sier Negotias 1. nestleder Eirik Bornø.

Verre er det når tillitsvalgte blir sagt opp fordi de ikke når opp i vurderingen av kompetanse når bedriften velger hvem som må gå og hvem som får bli.

– Det er et problem når man blir veid og funnet for lett fordi man har prioritet å jobbe for kollegaers saker. Tillitsvalgte bygger mye kompetanse, men ofte ikke innenfor fagområdet knyttet til ansettelsesforholdet deres. Når dette blir brukt mot dem, blir innsatsen et hinder for karriere i stedet det motsatte.

– At Region Sør satte denne saken på dagsordenen, er veldig bra. Den fortjener å bli løftet fram i lyset. Vi i forbundsledelsen tar imot innspillene fra diskusjonen med stor interesse, sier Bornø.

Ny landsmøtesyklus?

Høringssaken på årets regionsmøter var utredningen om landsmøtesyklus. Dagens ordning er årlige landsmøter og valg hvert tredje år. Utredningen ble iverksatt etter forslag fra Negotia Ung om å gå over til å holde landsmøte kun hvert tredje år. Utvalgsrapporten som regionene diskuterte anbefaler en slik overgang. Et av forholdene den peker på er frigjøring av ressurser som kan brukes på annen måte overfor medlemmer og tillitsvalgte.

– Tilbakemeldingene varierer en del i denne saken. Bildet er derfor ikke entydig på noen måte. De som er skeptiske til utvalgets anbefaling peker blant annet på at man mister en viktig årlig møteplass, som også innebærer fleksibilitet til å «snu seg rundt» og gjøre aktuelle vedtak i takt med tiden. Det stilles også spørsmål ved behandlingen av regnskap, budsjett og kontingent. På den andre siden kan man tenke seg tilpasninger ved at regionsmøtene og for eksempel tariffkonferansene utvides, sier forbundsleder Monica A. Paulsen.

Hun takker for gode diskusjoner og ser fram til den endelige behandlingen på landsmøtet.

– Det har kommet mange gode og begrunnete innspill, som utvalget og forbundsstyret tar med i den videre prosessen. Planen er at førstkommende landsmøte i november tar en beslutning. En eventuell omlegging vil i så fall gjelde fra 2020, når det er valg på forbundsstyre neste gang, sier Paulsen.

Maktforhold

Negotia Ung hadde valgt «maktforhold på arbeidsplassen» som sitt tema på regionsamlingene. Hva opplever unge og andre av hersketeknikker og trakassering i arbeidslivet? Hva er greit og hva er ikke greit? I «Sør» var det ungrepresentant Ena Rizvic som holdt presentasjonen.

– Det siste halvåret har vi sett hva metoo-kampanjen har avdekket av grove forhold, blant annet i de politiske partiene. Maktmisbruk og fryktkultur i alle former er noe organisasjoner som Negotia også må ha fokus på. Derfor valgte Ung dette temaet til regionsmøtene i år. Vi ønsker økt bevissthet på hvordan vi kommuniserer for å bygge et positivt og trygt miljø på arbeidsplassen, og unngår fryktkulturer. I min region ble temaet tatt godt imot, sier Ena Rizvic, og legger til:

– Vi i Ung mener at Negotia bør gå foran på dette området. Kanskje skal vi opprette et forum eller en portal hvor medlemmer kan rapportere og diskutere erfaringer om maktforhold. Når det er sagt, må jeg også understreke at jeg som ny og ung i Negotia har opplevd både respekt og støtte. Det er det hyggelig å kunne si. (Les også intervju på side 5).