Ung og bevisst

Rizvic fra Skien er ungrepresentant for Negotia Region Sør. Hun har allerede sju år bak seg i arbeidslivet. Fem av dem som engasjert Negotia-medlem. Og så studerer hun menneskerettigheter på deltid.

Stemmer det ikke at unge er mer individuelle enn solidariske?

– Det varierer. Jeg kjenner mange som ikke aner hva en fagforening er, og som tenker at alle rettighetene vi har i arbeidslivet og samfunnet bare «er der». Vi er kanskje litt bortskjemt. Men jeg tror det er forskjell på unge, akkurat som det er på eldre.

Hva sier du når du for eksempel står på vervestand og møter skoleelever på Arendalsuka?

– At de må tenke over hvorfor vi har det så bra i Norge, og at vi må ta vare på rettighetene. Og så sier jeg at alle kan få behov for hjelp i arbeidslivet. Det får du hvis du er organisert. Det er de tradisjonelle verdiene som er viktigst.

Hva er bakgrunnen for ditt eget engasjement?

– Jeg har alltid vært bestemt og litt sta. Mamma har alltid sagt at jeg kommer til å bli politiker. Jeg synes det er viktig å si hva man mener, ikke bare føye seg etter andre. Jeg sier ifra, og står for det.

Det kan vel ha sin pris å være ærlig og bestemt også?

– Jo, men sånn må det være. Det handler heller ikke bare om å stå på sitt, men å bidra med det man tenker. Pluss at man må lytte, det er like viktig det.

På årets regionsmøte i Sør, presenterte du temaet maktforhold på arbeidsplassen på vegne av Ung. Hvorfor dette temaet?

– Utgangspunktet var metoo-kampanjen. Makt og maktmisbruk handler om hele spekteret – fra ubevisst bruk av hersketeknikk til grov trakassering. Det er viktig å være bevisst på hvordan vi kommuniserer og oppfører oss.

I Negotia-sammenheng har du vært både på regionsmøte og landsmøte. Hvordan har du blitt tatt imot?

– Veldig bra. Jeg trodde det skulle være mer formelt, mange menn med slips og sånn. Men det er åpent og inkluderende i Negotia. Jeg kan ringe forbundslederen hvis jeg vil. Det er bra!

Du studerer menneskerettigheter. Hvorfor slo du inn på det?

– Jeg brenner for rettferdighet og medmenneskelighet, og vil bidra til å gjøre en forskjell. Er også aktiv i Røde Kors. Bakgrunnen min teller nok også en del. Familien kom som flyktninger fra Bosnia da jeg var fire år.

Hva slags jobb tenker du deg i framtiden?

– Noe med organisasjoner. Kanskje fagforening? Kanskje i Negotia? Det hadde vært noe, avslutter Ena Rizvic.