Tariffoppgjøret 2020

Lønnsforhandlinger sentralt, lokalt og individuelt

Nå i 2020 er det hovedoppgjør mellom partene i arbeidslivet. I løpet av året skal alle tariffavtalene gjennom en ny revisjon. Lønnsoppgjøret går likevel som vanlig – både sentralt og lokalt. Her får du en innføring i hva som skjer.

Illustrasjonsfoto: Most photos

Arbeidsmiljøloven regulerer hverken størrelsen på arbeidstakers lønn eller retten til lønnsforhandlinger. Lønn er i utgangspunktet et forhandlingsspørsmål mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstakeres rett til lønnsforhandlinger ligger i tariffavtalene.

Dersom dere har tariffavtale/overenskomst på bedriften, har tillitsvalgte rett til å kreve lønnsforhandlinger. Derfor er det viktig at dere er mange nok organiserte arbeidstakere til å få en tariffavtale på plass i virksomheten.

I norsk arbeidsliv forhandles lønn både på sentralt og lokalt nivå, og en del tariffavtaler har bestemmelser om begge deler. Det finnes også tariffavtaler som kun har sentrale forhandlinger, og avtaler med kun lokal lønnsdannelse. De fleste av Negotias overenskomster er av den sistnevnte kategorien.

Sentrale forhandlinger

Selv om de fleste av Negotias tariffavtaler kun har bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger, er lønnsoppgjørene blant forbundets medlemsgrupper likevel til en viss grad påvirket av de årlige frontfagsforhandlingene på sentralt nivå.

Frontfaget er betegnelsen som brukes om den konkurranseutsatte industrien, det vil si de bedriftene som eksporterer varer og tjenester til utlandet. Disse gruppene forhandler alltid først i tariffoppgjørene. I Norge er man enig om at lønnsveksten skal tilpasses det nivået konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Forhandlingsresultatet (rammen) herfra blir derfor en «norm» for andre tariffområder.

Hovedoppgjør og mellomoppgjør

Det gjennomføres lønnsoppgjør hvert år. Men det er forskjell på hovedoppgjør og mellomoppgjør. Hovedoppgjør gjennomføres annet hvert år. I tillegg til lønnsforhandlingene forhandles det da også om revisjon av avtalens bestemmelser. Mellomoppgjør er i de årene det ikke er hovedoppgjør. Da forhandles det som oftest kun om lønnsreguleringer.

Lønnsrammen

I sentrale oppgjør regner man overheng og glidning med i rammen. (Se mer om dette i egen sak).

En ramme på 3 prosent betyr at den samlete gjennomsnittslønnen for arbeidstakere skal være 3 prosent høyere enn gjennomsnittslønnen det foregående kalenderåret. Mange opplever å ikke få 3 prosent lønnsøkning selv om rammen ble 3 prosent. Dette skyldes at lønnsøkningen – altså rammen – er satt sammen av tre elementer: Sentrale tillegg + Overheng + Glidning

Med sentrale tillegg menes generelle tillegg (som alle får) og eventuelle lavlønnstillegg. Da de sentrale lønnsforhandlingene gjennomføres om våren og som oftest har virkning fra 1. april, tas overheng med i rammen.

I tillegg vet man at det kommer lønnsvekst som ikke er resultat av selve forhandlingene. Dette kan komme som følge av endret stilling, nyansettelser eller liknende. Slike tillegg vil også påvirke den samlete gjennomsnittslønnen for en arbeidstakergruppe og kalles gliding.

Lokale lønnsforhandlinger

Enkelte av Negotias tariffavtaler inneholder lønnstillegg og minstelønnssatser som forhandles og fastsettes gjennom sentrale forhandlinger. Men de aller fleste avtalene er uten bestemmelser om lønn på sentralt nivå, slik at all lønnsfastsettelse foregår ute på arbeidsplassene gjennom lokale forhandlinger. Dette er vanlig for funksjonærer i privat sektor.

Bedriftens virkelighet

I de lokale lønnsforhandlingene skal det tas utgangspunkt i den økonomiske virkeligheten hver enkelt bedrift befinner seg i. De avtalefestete kriteriene – bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne – skal legges til grunn i forhandlingene. Partene lokalt må derfor i fellesskap finne kilder og faktorer som best beskriver og belyser hvert av kriteriene på deres bedrift.

Partene i virksomheten skal forhandle både om rammen for lønnsoppgjøret og om hvordan den skal fordeles. I lokale lønnsoppgjør deler man ofte rammen i generelle og individuelle tillegg. Det generelle tillegget gis til alle, mens potten for individuelle tillegg gis til enkelte etter bestemte kriterier som partene blir enige om.

Fordeling av potten

Under forhandlingene må partene bli enige om hvor stor andel av potten som skal brukes til generelle tillegg og hvor mye som skal gå til individuell fordeling. Man må også bli enig om hvordan det generelle tillegget skal gis, for eksempel i form av en prosentsats av den ansattes årslønn eller som et kronetillegg som er likt for alle.

Dersom det skal gis individuelle tillegg, bør partene også enes om hvilke kriterier som legges til grunn for lønnsdifferensieringen. Ellers vil det fort kunne bli såkalte trynetillegg som ingen blir motivert av.

Ramme i lokale lønnsoppgjør

= Generelle tillegg + Individuelle tillegg

Eksempel:

En avtale om 3 prosent i ramme betyr at den samlete lønnsreguleringen på bedriften for Negotias medlemmer blir 3 prosent. Hva hver enkelt får vil avhenge av hvordan partene bestemmer at rammen skal fordeles. Man kan for eksempel enes om at 2 prosent skal gis i generelt tillegg til alle, mens 1 prosent skal fordeles individuelt etter avtalte kriterier.

Alle skal vurderes

Alle ansatte skal vurderes i de årlige lokale lønnsforhandlingene, også de som er i lønnet permisjon. Det er de tillitsvalgte som forhandler lønn på vegne av sine medlemmer. Hvis partene ikke kommer til enighet kan tillitsvalgte med hjemmel i avtalen ta et brudd, og bringe oppgjøret inn til organisasjonsmessig behandling. Før man går til slikt brudd skal det alltid tas kontakt med Negotia.

I lokale lønnsforhandlinger regner man ikke på overheng. Partene er enige om at man her forhandler om tillegg fra en bestemt dato, uten å blande inn faktorer fra foregående års oppgjør.

Individuelle lønnsforhandlinger

Dersom du ikke har noen til å forhandle lønn for deg, må du forhandle på egenhånd. Uansett hvordan situasjonen er kan det være lurt å be om en lønnssamtale. Snakk med lederen din om lønn og lønnsutvikling. Forbered deg godt til samtalen. Vis til resultater, fokuser på verdiene du skaper, vær tydelig og realistisk. På den måten kan du selv bidra til å påvirke din lønnsutvikling.

Som medlem i Negotia får du tilbud om en rekke kurs som vil være relevant for deg som skal i lønnsforhandlinger. Negotia har også laget en egen håndbok i lokale lønnsforhandlinger med nyttige tips både for tillitsvalgte andre medlemmer. Du finner nærmere informasjon om dette på Negotias nettside.

Lykke til med årets lønnsforhandlinger!

(Innholdet i artikkelen er i hovedsak hentet fra negotia.no. Tilrettelagt av redaksjonen).

Kurs – noe for deg?

Negotia tilbyr et bredt spekter av aktuelle kurs. Kompetanseprogrammet for tillitsvalgte gir grundig innføring i tariffavtalenes rettigheter og trening i blant annet lønnsforhandlinger. Sjekk ut tilbudet nærmere på negotia.no

Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Lønnsoverheng

Overheng eller lønnsoverheng beskriver forskjellen mellom lønnen ved utgangen av året, målt mot gjennomsnittet for hele året. Overheng er ikke noe man får utbetalt, men et tall som sier noe om hvordan lønnsutviklingen det ene året påvirker nivået for det neste.

Hovedgrunnen til at det regnes med overheng i sentrale lønnsoppgjør, er at lønnsreguleringen ikke skjer fra 1. januar, men som oftest fra 1. april. Jo senere på året lønnsreguleringen skjer, jo større blir forskjellen mellom lønnen på slutten av året og årsgjennomsnittet, og dermed blir også lønnsoverhenget høyere.

Den enkleste måten å beregne lønnsoverhenget på er å sammenlikne timelønnen 1. januar med gjennomsnittet for hele året. La oss si at timelønnen 1. januar var 105 kroner mens den gjennomsnittlige timelønnen for hele året var 100 kroner. Da vil overhenget være på 5 prosent.

NB! I lokale lønnsoppgjør, som i Negotias medlemsgrupper, er det ikke tradisjon for å snakke om overheng. Overheng er en tallstørrelse beregnet på nasjonalt nivå for store grupper arbeidstakere, og er lite egnet til å beskrive variasjoner og forhold knyttet til private virksomheter.

Lønnsglidning

Dette er lønnstillegg som gis utenom lønnsoppgjøret, som for eksempel ved skifte av stilling, eller i form av provisjonstillegg, engangstillegg, overskuddsdeling, bonusordninger osv.