Spør oss

Negotias rådgivere og advokater svarer

Send ditt spørsmål til forhandlingsavdelingen@negotia.no

Bidragsytere til denne utgaven av «Spør oss»:

Selma Smeby Lium, advokat

Nina Møglestue, forhandlingssjef

Mona Hermansen, rådgiver

Uføretrygd og AFP

Spørsmål: Jeg er uføretrygdet og vil snart søke om avtalefestet pensjon (AFP). Jeg har hørt at dette ikke kan kombineres, men synes det høres rart ut. Vet dere noe om dette?

Svar: Du må si fra deg uførepensjonen senest innen den måneden du fyller 62 år. Dette gjelder både hel og delvis uførepensjon. Vår oppfatning er at dette er et absolutt vilkår som ikke kan repareres ved at du sier fra deg uføretrygden i etterkant og eventuelt betaler tilbake det du har fått for mye. Du må derfor ta et valg på om det lønner seg for deg å få uførepensjon eller AFP før du fyller 62 år. Ta kontakt med NAV for å få en beregning av hva de ulike ytelsene vil utgjøre for deg.

For en uttømmende liste over vilkårene for AFP, se: afp.no

Selma

Sliterordningen

Spørsmål: Jeg har blitt ufrivillig sagt opp fra min stilling grunnet nedbemanning. Jeg er 62 år og skal søke om AFP før jeg fratrer, så jeg regner med å få dette innvilget. Jeg har hørt om noe som heter sluttvederlag som jeg kan søke på. Har jeg krav på dette og hvor søker jeg om sluttvederlag?

Svar: Det er riktig at det var noe som het sluttvederlagsordningen, som var en rettighet fremforhandlet i tariffavtalene. Partene i arbeidslivet (LO/YS og NHO) ble imidlertid i tariffoppgjøret 2018 enige om å avvikle sluttvederlagsordningen. Fra og med 2019 var det ikke lenger mulig å søke om dette.

Som en erstatning for sluttvederlagsordningen avtalte partene en ny sliterordning. Sliterordningen skal utbetale et slitertillegg til dem som starter uttak av AFP ved 62, 63 eller 64 år og som ikke har arbeidsinntekt ved siden av. Det er et vilkår at du har krav på AFP for at du kan få slitertillegget. Full årlig ytelse tilsvarer 0,25 G (grunnbeløpet i folketrygden) og dette beløpet blir mindre om du søker når du er 63 eller 64 år.

Du mister retten til slitertillegg dersom du tjener mer enn 15 000 per år. Når du først har mistet slitertillegget vil du ikke kunne få dette tilbake. Det er nå åpnet for å søke om slitertillegg og det er Fellesordningen for AFP som er satt til å administrere søknadene.

Ordningen er sånn sett ment som et ordentlig slitertillegg i den forstand at den er beregnet på dem som ikke kan arbeide etter uttak av AFP. Imidlertid utgjør 0,25 G kun 24 964 kroner i skrivende stund, så det er sånn sett mest sannsynlig mer å tjene på å arbeide dersom du har muligheten til det. Som sagt, dette tillegget er ment for dem som ikke har denne muligheten.

Les mer på: afp.no/slitertillegg

Selma

Bidrag til innskuddspensjon fra egen inntekt?

Spørsmål: På arbeidsplassen min diskuteres det om vi ansatte skal bidra med innskudd som trekkes av lønnen til pensjonsordningen vår. Vi har innskuddspensjon der arbeidsgiver betaler 4 prosent av inntekten. Jeg har høyt lån og synes ikke noe om at vi skal bidra til pensjonsordningen fra egen inntekt. Kan jeg si at jeg ikke ønsker å være med på det?

Svar: Innskuddspensjonsloven åpner for at ansatte skal kunne bidra med innskudd i ordningen. Men her er det noen forutsetninger. Innskuddet må gjelde på lik linje for alle ansatte. Innskuddet kan ikke være større enn arbeidsgivers innskudd. Innskuddet fra de ansatte kan heller ikke settes høyere enn 4 prosent av medlemmenes lønn. Innskuddet kan foretas ved at den ansatte trekkes i lønn og bestemmelsene om dette skal fastsettes i innskuddsplanen.

Som du ser er dere flere forhold som må tas hensyn til. Dessverre kan du ikke nekte å være del av en ordning da den gjelder alle ansatte eller ingen. Ikke sjelden har ansatte delt syn her. Dersom et fåtall ønsker innskudd som trekkes av lønn, bør det være et signal som danner grunnlag for arbeidsgivers beslutning. Dette et typisk tema der tillitsvalgte bør avholde medlemsmøte for å kartlegge medlemmenes ønsker. Arbeidsgiver kan ikke gjøre endringer før de har drøftet eller forhandlet med tillitsvalgte.

Nina

Ferie i påskeuken

Spørsmål: Jeg har tenkt å ha ferie hele påskeuken, det vil si fra mandag og til og med 2. påskedag. Hvor mange feriedager bruker jeg da?

Svar: Søndager og helligdager regnes ikke som ferie. Dersom du i tillegg normalt ikke jobber på lørdag vil mandagen, tirsdagen og onsdagen regnes som feriedager.

Nina

Medlem som pensjonist

Spørsmål: Jeg blir pensjonist til sommeren. Er det noen vits i at jeg fortsetter å være medlem i Negotia da?

Svar: Når du blir pensjonist betaler du én månedskontingent i året hvis du fortsetter medlemskapet. Da opprettholder du tilgangen til mange medlemsfordeler. Bruker du for eksempel forsikringsavtalen YS og Negotia har med Gjensidige, er det en forutsetning at du fortsetter medlemskapet. Ellers mister du spesialbetingelsene.

Som pensjonistmedlem får du dessuten fortsatt tilsendt Negotia magasin i posten, slik at du kan følge med på ting som skjer i forbundet og arbeidslivet. Vårt svar er derfor ja, du bør fortsatte som medlem når du blir pensjonist.

Mona

10 gode grunner til å velge Negotia:

  1. Negotias oppgave er å sikre deg trygghet og innflytelse på arbeidsplassen.

  2. Som medlem hos oss får du profesjonell rådgivning og personlig oppfølging knyttet til arbeidsforholdet ditt.

  3. Du får fri juridisk bistand om du får problemer på jobben. (Gjelder fra tre måneders betalt medlemskap).

  4. Som medlem i har du mulighet til å bygge kompetanse gjennom våre kurs.

  5. Du og kollegaene får hjelp og støtte i tillitsvalgtarbeidet og drift av medlemsklubben.

  6. Vi gir økonomisk støtte til personlig videreutdanning.

  7. Skulle du uforskyldt miste jobben, kan du få et arbeidslivsstipend fra Negotia.

  8. Som medlem har du tilgang til gunstige bank- og forsikringsavtaler.

  9. Negotia har en svært konkurransedyktig medlemskontingent sammenliknet med andre arbeidstakerorganisasjoner.

  10. Negotia er tilsluttet Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS). Alle YS forbundene er partipolitisk uavhengige.