Erfart selv

– Jeg har nok fått fagforeningsinteressen litt inn med familien. Blant annet har morfaren min vært veldig engasjert, og han har jeg snakket mye med om dette. Men jeg så tidlig betydningen av å være organisert gjennom egen erfaring også. Da jeg kom ut i arbeidslivet rett etter videregående fikk jeg vikarjobb hos Telenor her i Kristiansand. Det var varslet omstillinger, og allerede etter noen måneder ble det satt i gang en stor nedbemanningsprosess. Den endte med at rundt førti av femti stillinger forsvant. Som helt ny vikar var jeg naturlig nok en av dem som mistet jobben.

– Mange av kollegaene var medlemmer i Negotia, sier Lundsholt og utdyper: - Jeg så hvordan de tillitsvalgte jobbet i denne prosessen, og hvilken hjelp og støtte de organiserte fikk. Det ville sikkert vært begrenset hvilken hjelp jeg selv kunne fått om jeg hadde meldt meg inn da jeg begynte, men uansett bestemte jeg meg den gangen for å organisere meg i den neste jobben jeg fikk.

Etter et kort engasjement i et mindre callsenter fikk Lasse tilslag på jobb hos strømleverandøren LOS. Og jammen var ikke Negotia på banen der også. Den nyansatte, daværende salgskonsulenten, fylte ut innmeldingsblanketten etter kort tid.

– Nei, jeg er som sagt veldig interessert i dette. Jeg søkte til de arenaene hvor tingene skjer. Og nå sitter jeg altså med verv i både klubb, avdeling og Ung-styret.

Heldig med ledelsen

Som 22-årig klubbleder i et stort energiselskap, er det kanskje naturlig å lure på om han blir lyttet til av ledelsen på den andre siden av bordet – i drøftingsmøter, forhandlinger og helt sikkert krevende situasjoner som har en viss tendens til å lure bak neste sving.

– Den er bra. Vi har en ledelse som er innstilt på samarbeid. De tar meg og de andre tillitsvalgte på alvor, absolutt. Jeg har vært med i møter med ledelsen fra i fjor sommer, og opplever dialogen som konstruktiv. Det er som det vi lærer på de gode kursene i Negotia; å jobbe for å finne gode løsninger sammen.

He … Idyll er kanskje ikke den rette beskrivelsen. Men samarbeidet fungerer godt, i hvert fall nå. Og så får jeg legge til at det selvfølgelig vil komme situasjoner hvor det hardner til, hvor samarbeidet kan bli satt på prøve, det skjønner jeg. Men da er det jo viktig å ha opparbeidet en god struktur på dialogen, sier Lundsholt.

«Jeg tror at de klassiske fagforeningsverdiene er høyst relevante fortsatt.»

Genèveskolen

Genèveskolen arrangeres av studieforbundet AOF og har årlig rundt 25 deltakere fra nordisk fagbevegelse. Gjennom et tre ukers program fra 21. mai til 9. juni, lærer elevene blant annet hvordan ILO – FNs internasjonale særorganisasjon for arbeidslivet – fungerer. Dette viktige FN-organet arbeider med å sikre ansattes rettigheter verden over, ved å utvikle, overvåke og håndheve internasjonale arbeidslivsstandarder. En del av opplegget på Genèveskolen er at elevene følger ILO-konferansen hvor det møter arbeidslivsrepresentanter fra hele verden.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) får tildelt en plass på Genèveskolen hvert år. I år var det bare Negotia som hadde en kandidat, så da gikk plassen til Lasse.

– Det var faktisk først gjennom morfaren min. Han har bestandig vært fagorganisert og søkte en gang om å få delta på Genèveskolen. Og så var jo nestleder i Negotia Ung, Stig Arne Bøe, med på skolen i fjor. Han snakket varmt om sin deltakelse der og gjorde meg nysgjerrig. Dermed meldte jeg min interesse til Negotias forbundsstyre, som søkte YS. Og så fikk jeg plass.

– Jeg er ekstremt takknemlig for å få muligheten til å delta på dette. Det er så viktig å bygge kompetanse, og Genèveskolen ser jeg på som en helt unik arena. Jeg gleder meg veldig, og er glad for at forbundet tør å satse på oss som er unge, sier han.

«Jeg tror ikke vi trenger å finne opp hjulet på nytt, men heller at vi må lete etter gode måter å kommunisere på.»

– Fagbevegelsen er relevant

Det er et litt ubehagelig faktum at fagbevegelsen smått om senn taper terreng, også i Norge. Organisasjonsgraden her i landet har bikket under 50 prosent. Med andre ord er mer enn halvparten av arbeidsstokken uorganisert. Og i privat sektor er nær to tredeler av de sysselsatte ikke med i en arbeidstakerorganisasjon.

Denne situasjonen har utløst grublerier i hele fagbevegelsen. Det alle lurer på er hva som skal til for å være mer relevant for dagens og morgendagens arbeidstakere.

22 år unge Lasse Lundsholt snakker i grunnen mye om de gode gamle fagforeningsverdiene – innflytelse, samarbeid, medbestemmelse … Kan det rett og slett hende at fagbevegelsen er brukbart relevant, og at utfordringen først og fremst er å nå fram med budskapet?

– Jeg tror at de klassiske fagforeningsverdiene er høyst relevante fortsatt. Jeg så betydningen av dem gjennom egen erfaring fra den første jobben. Når du ser at kollegaer får hjelp av tillitsvalgte og du selv ikke får fordi du ikke er medlem i foreningen, da skjønner du hva det handler om. Og nå som jeg er tillitsvalgt selv ser jeg at vi kan finne de gode resultatene sammen med ledelsen. Mange har sikkert mer krevende samarbeidsforhold enn det vi har her hos LOS, med det er ikke fagforeningskonseptets feil. Jeg tror ikke vi trenger å finne opp hjulet på nytt, men heller at vi må lete etter bedre måter å kommunisere på. Og ikke minst må vi gjøre en god og relevant jobb for medlemmene, sånn at vi har et godt rykte og blir anbefalt, poengterer Lasse Lundsholt.

– Jeg snakker om hvor rettighetene kommer fra. Den femte ferieuka, full lønn ved sykdom, feriepenger, forhandlingsrett og medbestemmelse. Sånne ting. De springer jo ut av fagbevegelsens eksistens og arbeid.

Noen ganger, ja!