Fra kystfiske til PR-byrå

Den ferske lederen i forbundets administrasjon har en rikholdig og variert CV å skilte med. Med Sennesvik i Lofoten som hjemplass i oppveksten, lokket kystfisket ham ut på sei-snurpebåt som 16-åring. Det ble en både frisk og lærerik inngang til arbeidslivet.

– Det var nok noen ganger været var i overkant røft for å gå ut. Og sikkerhet og HMS og sånt sto kanskje ikke høyest i kurs. Men vi gikk stort sett ut likevel. Det gjaldt jo å få fangst og fortjeneste, og da må du gjerne ta en viss risiko for å oppnå målet. Jeg likte livet på fiskeskøyte godt, men etter militæret dro jeg videre til andre ting.

Og det ble mange ting. Først videregående på Leknes og jobb i Nordlandsbanken. Deretter studier i økonomi, markedsføring og journalistikk i Bodø. Etter noen år med journalistblokk i lokalavis, gikk ferden til Oslo og jobb som informasjonskonsulent i Norsk Kommuneforbund. Fire år senere fikk han jobb i Arbeiderpartiets stortingsgruppe og var blant annet med på å meisle ut valgkampstrategier. Så ble Hansen PR-rådgiver; var innom et par velrennomerte byråer før oppstart av egen virksomhet i samme bransje. Og så – til arbeidstedet han forlot da han takket ja til å bli generalsekretær i Negotia: OsloMet – storbyuniversitetet. Puh … En lang, lang rekke. Det får man si.

– Ja, det er det vel kanskje. Jeg har hatt et veldig spennende og innholdsrikt arbeidsliv så langt. Og jeg satser på en like spennende fortsettelse her i Negotia, sier generalsekretæren.

Forventningsregnskapet

Tore Hansen begynte ved OsloMet, eller forløperen som het Høgskolen i Oslo og Akershus, som kommunikasjonssjef i 2013. Senere ble han kommunikasjonsdirektør og divisjonsdirektør for organisasjon og virksomhetsstyring ved utdanningsinstitusjonen.

– Ja, det stemmer. Det har vært gøy og lærerikt å få sitte i forsetet sammen med resten av ledergruppen på den reisen OsloMet har hatt de siste seks-syv årene. Store prosesser er gjennomført; i forbindelse med navneskifte, strategiutvikling, digitalisering og mye annet. Etter hvert også omorganisering i ganske omfattende grad. Det blir jo nødvendig å se noen synergier på sikt når større endringer gjøres i organisasjoner, sier Hansen.

– Jeg tenker at alle organisasjoner har godt av å utvikle seg. Men vi skal ikke gjøre endringer for endringenes skyld, de må komme fordi vi blir enig om at det er klokt å gjøre. Jeg har brukt ordene forventning og tillit. Det tror jeg er forståelige begreper som er lett å forholde seg til. Negotia er en medlemsorganisasjon som lever av tillit og at vi oppfyller medlemmenes forventninger. Forventningsregnskapet må gå i pluss. Bare da kan det skapes ordentlig tillit og grunnlag for utvikling og vekst, organisk.

«Forventningsregnskapet må gå i pluss. Bare da kan det skapes ordentlig tillit.»

– Ja, man kan gjerne si det sånn. Vokse på egen kvalitet. Vi må være solide nok til å vokse med oss selv og det vi har å by på som utgangspunkt. Jeg vet det har vært diskusjoner om sammenslåing med andre forbund, men det er en annen form for vekst. De trådene kan det kanskje bli aktuelt å plukke opp igjen senere en gang. Uansett; vi er ikke der nå, og da må vi handle deretter.

Engasjement og kompetanse

Han går fra en organisasjon med 2500 ansatte til en med snaut 40 på lønningslista. Det høres ut som et stort sprang og en stor beslutning å ta.

– Det første jeg kan si til det er at jeg stoppet opp og tenkte over om jeg ville bli værende ved OsloMet eller om jeg hadde en karriere til i meg. Jeg falt ned på det siste. Jobben i Negotia fenget interesse blant annet fordi den betyr et helhetlig ansvar i en oversiktlig organisasjon der jeg kan bli kjent med menneskene.

Og noe av det første Hansen annonserte som ny i stillingen var nettopp ambisjonen om å bli bedre kjent med menneskene. Han ville rett og slett ha en grundig samtale med alle ansatte. Den planen gjorde han unna den første måneden.

«Vi må vise oss fram, spisse oss mot eksisterende og nye markeder. Ta den plassen vi skal ha i YS og overfor motpartene.»

– Møterunden med alle ansatte har vært veldig positiv. Jeg var nysgjerrig på hvem de ansatte er, hvorfor de jobber her og hva som motiverer dem til å gå på jobben. Åpenhet, engasjement og framfor alt høy kompetanse, er tre stikkord jeg sitter igjen med. Og så er det uttrykt mye arbeidsglede og at det kollegiale miljøet er bra. Pluss mange ideer om hvordan vi kan forbedre oss. Dette er ting som blir spennende å følge opp etter hvert.

– Men en viktig oppgave som vi allerede har satt i gang, er å koble det administrasjonen gjør tettere på de politiske målene som er satt.

Budskap og handling

Et sveip tilbake til kystfisket og vågale turer på havet i uregjerlig vær. På jakt etter fangst og fortjeneste. Hva tenker den nye generalsekretæren om risikonivået forbundet bør legge seg på for å oppnå ønskete resultater?

– Vi skal i hvert fall ikke være et forbund som ikke tør å satse. Vi må vise oss fram, spisse oss mot eksisterende og nye markeder. Ta den plassen vi skal ha i YS og overfor motpartene på arbeidsgiversiden. Være bevisst og tydelig på hvem og hva vi er og bestemmer oss for å være. Noen organisasjoner er så store at de i kraft av størrelsen får rett. I Negotia må vi vektlegge god argumentasjon, tydelige budskap og handling.

– At det bare er litt over en tredel organiserte i privat sektor, det betyr at markedet der ute er stort. Jeg tenker at vi skal ta ansvar for de uorganiserte også, gjennom å få dem organisert, konkluderer Negotias nye generalsekretær Tore Hansen.