Mer i lommeboka

YS’ inntektspolitiske retningslinjer for oppgjøret ble vedtatt 25. februar. YS-leder Erik Kollerud sier hovedorganisasjonen har en helt klar forventing om økt reallønn. Han viser til at både sysselsettingen, lønnsveksten og veksten i produksjonen har økt de tre siste årene. Samtidig har arbeidsledigheten sunket. Veksten i norsk økonomi er anslått til 2,3 prosent fra 2018 til 2019.

– Selv om veksten har avtatt noe gjennom 2019, og det nå ser ut til at arbeidsledigheten igjen stiger noe, går norsk økonomi fortsatt relativt godt. Det er bare rett og rimelig at de ansatte får sin del av den veksten de har bidratt til, sier Kollerud.

YS støtter opp om frontfagsmodellen og prinsippet om at konkurranseutsatt sektor over tid skal være retningsgivende for lønnsveksten i alle sektorer.

– Dermed forventer vi reallønnsøkning ikke bare i frontfaget, men også i alle de påfølgende oppgjørene, sier Kollerud.

Kompetanseløft

I hovedoppgjøret skal partene som sagt ikke bare forhandle om lønn, men også om selve ordlyden i de enkelte tariffavtalene. Ett av kravene fra YS er at det skal settes av tilstrekkelig tid for den enkelte arbeidstaker til kompetanseutvikling i arbeidstiden.

– De store omstillingene det norske arbeidslivet står midt oppe i krever ansatte med oppdatert kunnskap og kompetanse. Det må utvikles målrettede tiltak, slik at de ansatte settes i stand til å mestre nye arbeidsoppgaver og arbeidsmåter, påpeker YS-lederen.

YS mener det må etableres et kollektivt kompetansefond, som sikrer ansatte reell mulighet til kompetanseutvikling. Ordningene bør supplere, ikke erstatte, arbeidsgivers ansvar for å finansiere kompetansetiltak i tråd med virksomhetens behov. Grunnfinansiering og påfølgende oppbygging av et kollektivt kompetansefond kan skje gjennom bidrag fra de tre partene.

Bærekraftig arbeidsliv

To andre områder i de inntektspolitiske retningslinjene til YS er bærekraft og ny teknologi. YS-leder Kollerud har tro på ny teknologi i forsøket på å løse klimautfordringene, og at man ved utnyttelse av teknologi skaper grunnlaget for et bærekraftig arbeidsliv.

– Bruker vi teknologien riktig, vil den kunne løse mange av utfordringene. Utviklingen må styres klokt, for å sikre at teknologien utvikles på en bærekraftig måte og benyttes på menneskenes premisser – ikke omvendt, sier Kollerud og legger til:

– Den norske modellen hvor partene i arbeidslivet og myndighetene samarbeider, er det beste verktøyet for en slik omstilling. En offensiv politikk på dette feltet kan gi Norge en framtidsrettet posisjon og bidra til bærekraftig vekst.

Bred forankring

Nils Blomhoff, assisterende forhandlingssjef i Negotia, sier at de inntektspolitiske retningslinjene YS har vedtatt vil være en del av grunnlaget for Negotias krav i oppgjøret. De øvrige prioriteringene fastsettes blant annet på tariffkonferansen 12. og 13. mars.

– Vi har sendt ut en spørring hvor de tillitsvalgte kan gi innspill på aktuelle områder i lønns- og tariffoppgjøret. Svarene som kommer inn diskuteres så på tariffkonferansen der rundt 50 tillitsvalgte i toneangivende virksomheter møtes. Det er viktig at kravene vi legger inn i oppgjøret har en bred forankring i organisasjonen.

I skrivende stund er ikke Negotias tariffkrav endelig fastsatt. Blomhoff peker likevel på ett område som naturlig står i fokus:

– Siden våre klubber i hovedsak forhandler lønn lokalt, er det avgjørende at avtalenes lønnsbestemmelser fungerer som gode verktøy for de tillitsvalgte. Vi vil derfor vurdere om det er grunnlag for å kreve endringer her.

Lokale Negotia-oppgjør

Flertallet av Negotias medlemsgrupper forhandler altså lønn kun lokalt, det vil si med ledelsen i egen bedrift. Der danner de «berømte» fire kriteriene utgangspunktet for oppgjørene: Bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

– Det er de lokale forholdene som skal gjelde i de lokale forhandlingene. Medlemmene skal gjennom lønnsoppgjøret ha mulighet til å hente ut sin rettmessige andel av den verdiskapningen de har bidratt til, sier Nils Blomhoff.

Han understreker at Negotia anerkjenner resultatet av frontfaget som retningsgivende for de sentrale forhandlingene på andre tariffområder, men at de ikke kan betraktes som et tak i de lokale lønnsoppgjørene.

– Hvis en bedrift går så det suser er det kanskje naturlig at man kommer ut med et resultat som ligger over frontfaget. Hvis bedriften derimot sliter veldig økonomisk, kan det være riktig å akseptere et noe lavere resultat.